Hvordan kan nitrat i fôret redusere metan?

Når næringsstoffer brytes ned anaerobt av mikrober i vomma (fermentering), vil hydrogen (H₂) og karbondioksid (CO₂) være to av flere gasser som dannes. Videre vil metan (CH₄) dannes ved at metanproduserende bakterier «kobler sammen» hydrogen (H₂) og karbondioksid (CO₂). Når nitrat (NO₃-) tilsettes i fôret og kommer ned i vomma vil det fungere som en «H₂-fanger» og omdannes via nitritt (NO₂-) til ammoniakk (NH₃). Dette gjør at det blir mindre H₂ igjen til metanproduksjon. Videre vil NH₃ kunne brukes av mikrobene som nitrogenkilde i mikrobeproteinproduksjonen (Figur 1). På denne måten reduserer nitrat metanproduksjonen i vomma i tillegg til å bidra med protein i form av «non- protein nitrogen».

Varierende resultater

Det er siden 2010 publisert mange studier på bruk av nitrat i rasjonen til drøvtyggere for å redusere metanproduksjon. Noen utenlandske studier viser at 1 prosent nitrat i totalrasjonen (på tørrstoffbasis) vil kunne gi en forventet metanreduksjon ca. 10 prosent, men resultatene varierer mye. Vi vet ikke hvor stor den metanreduserende effekten vil være hos dyr som fôres på vanlige norske rasjoner, og denne uttestingen vil kunne gi oss mer kunnskap om dette.

Viktig med gradvis tilvenning og riktige mengder nitrat i totalrasjon

Når mikrobene i vomma gradvis vennes til nitrat vil bakterier som omdanner nitrat via nitritt til ammoniakk raskt øke i antall, og prosessen skissert i figur 1b vil fungere. Dersom vommikrobene plutselig utsettes for mye nitrat uten tilvenning vil siste del av prosessen (fra nitritt til ammoniakk) kunne bli «overbelastet». Nitritt vil da bli absorbert gjennom vomveggen og inn i blodet. Her vil det oksidere jern i hemoglobinet fra Fe2+ til Fe3+ og hindre normal binding av oksygen (methemoglobinemi). Det er derfor svært viktig både at maksmengden av nitrat i rasjonen ikke blir for høy, og at tilvenningen skjer gradvis.

Leverandøren av Silvair^™ (Cargill) oppgir at dersom totalrasjonen består av maks 1 prosent nitrat på tørrstoffbasis er det egentlig ikke nødvendig med gradvis tilvenning. Det er allikevel viktig at produktet ikke gis i konsentrert form, og at tildelingen fordeles på mange porsjoner gjennom døgnet. I dette forsøket er derfor Silvair™ tilsatt i kraftfôret, og dyra får 2,5 kg kraftfôr fordelt på flere fôringer per dag.

Hvordan fôre flere ganger daglig i praksis?

I forsøket på Søndre Ødeby har Fjøssystemer bistått med levering og montering av en kraftfôrautomat med en såkalt «Walk-Through»-løsning fra Hanskamp (se bilde). Dette er den første av sitt slag i Norge. Selv om ammekyr ikke får så mye kraftfôr sammenlignet med melkekyr er det allikevel en omstilling for vomma å trappe opp stivelsesmengden etter kalving. Mange små porsjoner kraftfôr er derfor mer gunstig for et stabilt vommiljø enn én til to fôringer per dag. I tillegg er det som nevnt viktig at dersom nitrat skal tilsettes i fôret må dette fordeles på mange små porsjoner. Det blir spennende å følge hvordan denne «Walk-Through»-løsningen fungerer i fjøset. Kanskje dette også kan være en gunstig ordning for å tildele kraftfôr med metanreduserende fôrvare til kviger og okser i melkekuproduksjon?

Måling med ny type metansensor

I denne feltuttestingen vil metanutslippet på besetningsnivå estimeres med en ny type metansensor som måler metankonsentrasjonen i fjøslufta (omtalt i forrige nummer av Buskap – se buskap.no). Ved å samle mer informasjon ved bruk av nye, innovative metoder for måling av metan bidrar prosjektet MetanHUB med stadig mer kunnskap også på dette området.

I ammekuforsøket som omtales i artikkelen har disse bidratt med midler/innsats: Tine, NMBU, Nortura, Tyr, Animalia, Fjøssystemer, Hanskamp, Cargill, Kim Viggo Weiby og Hans Johan Grjotheim ( Søndre Ødeby gård), Fiskå Mølle/Østmøllene